Da er dette miniracet over, 370 mil på deltagerne og 450 mil på servicebilene bare her nede. Pål Anders tok en svært respektabel 5. plass. Tapt mesteparten av tiden til de foran på navigering. Og kan si at ingen i dette racet har hatt det så veldig forskjellig. Ingen her er kravstore, tror ikke det er noen sport i verden der en så stor gjeng har det så morro med så lite komfort. Ekstrem varme, kulde på natta, vind, regn, sandstorm, enorme avstander og lite søvn.Men du verden for en entusiastisk gjeng, ikke sett et surt fjes, men mange slitne da. De som ikke har opplevd sandstorm på natta i en ørken har gått glipp av noe.
Mekanikerne, sjåførene, organisatørene, kokkene, vinneren og de som ligger sist har akkurat like mye sand i buksa etter 10 dager i ørknen. Men likevel, må si, gir mersmak. Er litt av et eventyr for de som trenger aktiv ferie! De innfødte har nok tilpassa seg miljøet her mye bedre enn vi. Men synes likevel ikke det har vært helt håpløst plagsomt med varme, sand og vind likevel.
Har en story fra noen dager tilbake.En franskmann starter i rallyet, kjører 3 dager, 4. dagen er vi på grensen til Libya...obs?! Hvor er passet? Han aner ikke selv og leter overalt. Finner det ikke. Gir ikke opp, kjører 125 mil på yamaha 450 sin, tilbake til Tunis der løpet starta, leter på hotellet der, men neida.... Så kom han på, var å sydde merker på jakka i byen der. Drar ditt og finner passet. Kjører 180 mil tilbake fordi da er vi lenger nede, starter i løpet igjen etter litt over 2 døgn borte og fullfører resten. Er du entusiast da eller??? :-)
